Hei til min søster! Der forsvant sjokoladen!
Året er 1960 og det koster 90 øre for moro'a!
Svenske Ingemar Johansson ble sommeren 1959 Sveriges første tungvektsmester i boksing. Det var stort med en verdensmester da. De fleste satt foran radioapparatene og fulgte med i spenning, enten de likte boksing eller ei.Jeg liker ikke boksing, men rammen rundt denne begivenheten er så flott beskrevet i Reidar Jönsson sin bok "Mitt liv som hund". Senere filmatisert til en av mine filmfavoritter ved regi av Lasse Hallström: Mitt liv som hund.
Den lille 10 årige gutten som er filmens hovedperson har nemlig det uoverkomlige navnet å leve opp til: Ingemar Johansson. En perle av en film!
Som dere ser, leser jeg meg opp til sol-forberedene...
...denne vinden blåste ikke skyene vekk. De kom.
5 kommentarer:
Fint, morsomt innlegg! Jeg elsker sånne gamle magasiner...
Jeg liker det IKKE når vinden kommer med skyene... Bildet av den orange blomsten under her er forresten helt nydelig! Og gul krakk er toppen, bare prøv!
Stilige magasiner - og kul film, ja! Vind vil vi ikke ha! Ha en fin St.Hans!!
jeg har ikke lest boken, men jeg er helt enig i at filmen er en riktig perle!
Hei! Så fin blogg! Er stadig innom, men er ikke så flink til å legge igjen kommentarer. Jeg har funnet deg gjennom "Kaspara" som jeg ofte korresponderer med på bloggen.
Må kommentere fordi jeg har kalt min lille sønn på snart 5 måneder for Ingemar. Så alt jeg kommer over med det navnet leser jeg med stor interesse. Nå har riktignok min Ingemar fått navnet etter sin far som har det som mellomnavn. Han er norsk og navnet er et familienavn. Må også innrømme at jeg er Ingmar Bergman frelst. "Fanny og Alexander" er favoritt. "Mitt liv som hun" er også en favoritt og jeg har sett den morsomme, men også triste filmen mange ganger.
Vel, vi er håpefulle foreldre som har valgt navnet Ingemar på vår sønn og faktisk kaller vi han vår lille Ingo. Det gjenstår å se om det blir boksing, film, skisport eller snekker han blir. Som mor ønsker jeg at han blir det siste - for da kan han snekre lysthus til sine foreldre. Et lysthus ved morelltreet ønsker jeg meg så inderlig...
Hilsen Marianne (som kaller seg "Nøtteskrika" - av alle ting - når jeg ofte kommenterer på blogger.
Legg inn en kommentar