Min søster og jeg delte rom da vi var små. Vi fikk hver vår sovesofa og hadde hver vår skrivepult. Det gikk i bruntoner den gangen. Søster er fem år yngre og sovnet lenge før meg. På den tiden kan fem års forskjell være utrolig mye, men én ting hadde vi felles: Samme sengesett på hver vår sovesofa. Ofte så jeg hvor godt hun sov der på andre siden av rommet, og som barn legger man også merke til så mangt...Dette er en flik av vårt barndoms dynetrekk.
Funnet hos Kaspara på hennes salgsblogg!Minnet ble til å ta og føle på!
Dette er også et sterkt minne. Men det er et uløst mysterium. Jeg vet jeg har en god følelse for dette "serviset". Hvor minnet stammer fra vet jeg ikke. Det er rart, men lenge lå denne ringen ute til salgs hos TanteMimmi, på hennes nettbutikk. Igjen og igjen var jeg innom og så på den. Til slutt ble jeg nesten redd for at noen skulle kjøpe den.Jeg tror ikke tingene har kontroll over meg, men noen minner/stemninger/anelser er sterkt tilstede, og disse vil jeg holde hardt på...gjerne ved hjelp av ting.
Ringen er den jeg har brukt mest til nå. Det ble også brukt til min tantunges dåp.
5 kommentarer:
Herlige barndomsminner, viktige å ta vare på.. Tenker ofte på at IDAG er jeg med å skaper barndomsminner for mine barn..
Nydelig ring!
Hei i sommervarmen!
Så fint du skriver, og ja...jeg er også ganske så nostalgisk av meg og har vanskelig å kvitte meg med ting som får fram gode minner fra en glad barndom.
Så morsomt å se skjerfet igjen. Litt varmt i disse dager sikkert, men forhåpentligvis får du bruk for det til høsten. Takk for at du linker til nettbutikken også!
Ringen var kjempesøt!
Ha en fin julidag!
Klem fra Kaspara
Härliga och GODA minnen ska man vara rädd om...
BRA att du köpte ringen!!!
God morgen!
Ser at du har handlet hos Kaspara og at Kaspara har lagt igjen en kommentar! I går hadde jeg en veldig hyggelig dag med Kaspara og Portofritt - må si denne bloggverden fører likesinnede sammen og det fascinerer.
Nå kjenner jeg riktignok Kaspara fra utenfor bloggverden, men vi har oftere kontakt nå enn tidligere takket være kommentarutvekslingene.
Jeg har ingen blogg. Vil gjerne og har egentlig kjempelyst! Jeg er opptatt av interiører, loppefunn og antikviteter og bor faktisk i det jeg definerer som et "raritetskabinett". Jeg elsker ting&historier (og tjener også til livets opphold som kulturhistorisk formidler.) Men da jeg har hektiske permisjonsdager har jeg ikke tatt sjansen på å bli blogger - jeg kjenner meg selv - jeg blir så oppslukt! Konsekvens; huset flyter over, kanskje glemmer jeg å amme? Mannen blir sur fordi jeg sitter manisk og skriver på tastaturet og ikke snakker med han. Og datteren min blir lei fordi mor ikke er tilstede og går inn i det jeg vil tro kan kalles "bloggtrance". Jeg har derfor latt det være enn så lenge, og nøyer meg med å kommentere på de bloggene som jeg blir inspirert av.
Morsomt med lappeskjerfet du har handlet hos Kaspara! De er så fine; skjerfene, hjertene, lappeteppene og hekleriene den kreative dama tryller frem! Ja, med det skjerfet har du et fint plagg med personlighet. I år er det kulturminneår (se kulturminneaaret2009.no og dagligliv.no). Her vil skjerfet og din historie passe inn.
Ha en fin dag! Min lille Ingo ligger nå og klager. Jeg-vil-ha-mat-mor-mat-og-kos!
Jeg må flakse av sted...hilsen Nøtteskrika.
(Jeg kaller meg det, synes det er litt morsomt. Fikk det navnet på min forrige arbeidsplass. Det var vaktmesteren som ga meg navnet. Han var en slik "Narvestadvaktmester". Jeg sto i fare en gang å ringe han i lunchen. Jeg var veldig entusiastisk og ivrig og han var sur og tverr fordi jeg var "masete" på telefon. Fra andre fikk jeg høre at han støtt og stadig sa; "Nå er det hu derre nøtteskrika som er ute og maser igjen". He he! Jeg syntes det var så morsomt og enda mer morsomt var det at han ikke ville være ved at han kalte meg nøtteskrika da jeg konfronterte han med det. Men nøtteskrike fulgen er en fin fugl og den mest fargerike kråkefulglen som finnes - så jeg er fornøyd med navnet! Nei nå må jeg gå...håper du holder ut min lange kommentar).
... ville bare si at jeg egentlig tror at den ringen der var til meg...
Men, unner deg den - den kler din finger!
Nå har jeg imidlertid lagt inn kommentar til en rund gresskarring som også sa HILDE IRE'EN ;) håper den blir min...
Legg inn en kommentar