"Mykje lys og mykje varme" i november

Lys og varme
Jeg liker markeringer mer og mer. De skal gå i rolig tempo og ikke forbindes med stress. Jeg er visst blitt allergisk mot stress. Da setter jeg meg bare på bakbena.
November har fått en slags nedstressingsfaktor i disse markeringene.....hvis jeg bare lar vær å tenke på alle juleforberedelser... Førjuls-nedstressing er årevis med prøving og feiling, merker jeg.

Halloween
Jeg synes det er litt stas med Halloween-unger på døra. Neste år skal jeg ikke gå i gotterifella, men poppe popcorn. Det kan alle små, som har diabetes også spise! Hilsen kua som glemte hun var kalv...

Allehelgensaften
Det kommer meg nærmere innpå livet nå som pappa er borte.

Novemberdikt (av Inger Dohlwits Ahlberg)
 
Mörk november kall och grå
frosten biter kind och tå
Inget ljus därute lyser
blad och blommor vissnar, fryser.
 
Värme då emellan mänskor
hopp kan ge där vänskap gror.
I vårt inre ljuset sprider
kärlek, mod i mörketider.

St. Martin (Martin av Tours, ca 317 - 400 e. Kr.)
Årtidsfest 11. november.
Kortversjon: St. Martin delte sin kappe i to med sitt sverd og ga den halve til en tigger som satt og frøs. Tidligere millitær som i stedet viet seg til fattige og syke. Ble et forbilde på medmennesklighet.

Lanternefest
I barnehagen har de forberedt seg; lært seg sanger og laget lanterner.

Lanterne, lanterne, sol og måne og stjerne
Skinne klart mitt lys, skinne klart mitt lys,
Skinne klart mitt lille lanterne-lys.

Så stolte over sine lanterner:

 

I eventyrland

En av høstens loppis-skatter. Jeg er svak for Pop-up bøker, så da jeg fant denne var jeg bokstavelig talt i eventyrland.
Jeg har egentlig flere sånne Pop-up "greier" på lur. Er det flere der ute som har dilla?

"For en neve rognebær"

En neve rognebær var alt vi fant på turen, da vi samlet løv til høstkrona (tidligere innlegg). Det blir litt julepynt av det. Her er fjorårets.

Spor

Hjemme fra barnehagen i dag.
Jeg har fungert som stasjonmester - sporveksler - konduktør - lokfører - banemannskap.
På mandag satser vi "back on track" på jr.

Jeg var medlem i en togpendlerforening. Det var tider. Da tog var tog, slik tog skulle være. Da skrek det ikke i plastikken i hver én sving. Den gang gikk trillevognene i midtgangen: Alt var fersk. Ferske boller, ferske nyheter, fersk kaffe, ferske nysmurte rundstykker. Damen som serverte alt ferskt, hadde også det ferskeste smilet, alltid. Hun ble stadig kåret til "Den beste serviceinnstilte" av pendlerforeningen. Hun satte spor etter seg.

Mystifikasjonistisk!

Dagen etter forrige innlegg ble postet, ble stjerna borte!
Ingen har sett den, ingen har fjernet den.
Den har ikke falt ned, jeg har saumfart gulv, hele kjøleskapet rundt, tilogmed under.
Jr. rekker ikke opp, og han har heller ikke prøvd.
Mannen har knapt lagt merke til den. Vi har ikke hatt besøk. . . eller har vi det?

Jeg har tenkt på Turid (seftaholmdesign) som la igjen kommentar. Henger det en brun stjerne hos deg nå, med magnet og det hele? I det siste har jeg gått igjennom noen minner etter bestemor. Bollen i forrige innlegg fikk jeg etter henne. Kanskje bestemor har "sendt" stjernen til Turid før jeg rakk og forklare brettemetoden. Det er en Fröbelstjerne uten "sløyfene".

Hva blir det til?

Til jul i fjor rakk vi å lage veldig mange stjerner. Så mange, at vi rakk ikke å sette en pepperkakedeig engang. I barnehagen rakk de det. Ære være barnehagen!
Hva blir det til i år? Enda flere stjerner og attpåtil en pepperkakebakst?
Vi var lykkelige i fjor også, selv uten den obligatoriske pepperkakebakeøvelsen i eget kjøkken.....

Påminnelse!

Foto: frydogdesign.blogspot.com

Håper dere er stadig innom og titter på Jeanette sitt herlige magasin: 2 by fryd
Kanskje til lunsjen idag?
Snart kommer også et julenummer. Det blir en julegave på forskudd...til oss!