Jeg tror jeg leter etter mine aner...
Egentlig skulle jeg ha vært ute i det fine været med søndagsdressen på, men jeg sitter inne og fryser.
Det er heller jeg som har besøk, av det årlige og høstlige. Høstforkjølelsene kommer uansett til meg, enten jeg forbereder meg eller ei. Jeg søker trøst og spør: Det er slik for ALLE barnehageforeldre, er det ikke?
4 kommentarer:
Hei, nydelige bilder. Håper du får varmen i deg og at forkjølelsen snart går over. Klem
- høstforkjølelsene var hyppige her i huset også mens barna var i barnehage hvis det kan være noe trøst :)
God bedring!
Klem
Hilde Iren
God kveld, formigrafisk. Takk for grundig og ikke minst hyggelig kommentering på bloggen min :) Det er nettopp det som er så fint meg blogging; å treffe likesinnede en ellers aldri ville ha truffet. Jeg hadde nesten glemt denne siden av bloggingen. Det har vært litt labert fra min side en stund, litt lavere inspirasjon enn ønsket er. Kanskje fordi jeg har vært litt sliten og svært forkjølet. Sykdom ifm barnehage er et velkjent fenomen. Hvis det er en trøst kan det virke som det er med på å styrke immunforsvaret siden. Her i huset er i alle fall barna veldig lite syke. (Bank i bordet og alt det der.) Bortsett fra det er det utrolig hva en glemmer etter som tiden går. Pr nå, når barna er sju og ni, er det lite av "sykdoms-historiene" fra barnehageårene som sitter igjen. Uansett: God bedring!! (Og, det er ganske riktig en Amagerhylle, malt i samme farge som spisestuen. Og: Takk for komplimentet;)
Forkjølese er det mye av når man har barn på skole og i barnehage.
God bedring til deg og kos deg i blogglandia så lenge. Søndagsturen får du ta neste helg.
Marte
Legg inn en kommentar