I min barndom hadde vi potetferie. Det sier seg selv, en slags ferie med fri fra skolen, slik at vi kunne hjelpe til å ta opp potetene. Ja, alle hadde ikke den slags produksjon, ei heller naboer med den slags produksjon, men potetferie het det.
Nå virker det som om en slik potetferie i alle fall ville ha kommet for sent. Denne blåbæra f.eks. henger fast, moooot normalt.
Disse "potetene" er allerede tatt opp.
Vi har satt oss godt til rette og krøpet opp i stolen.
Selv tømmerbilen står innendørs.
For plutselig kan det komme snø, og potetene er for lengst tatt opp av bakken....fordi nå heter det ikke potetferie lenger, nå heter det høstferie!
3 kommentarer:
kjært barn har mange navn!
Mamma fortalde akkurat at dei ungane som plukka poteter var sååå sure for at dei som IKKJE plukka hadde fri frå skulen! ..ikkje vanskeleg å forstå! og så veldig langt tilbake er det jo ikkje!
flotte bilder!
Herlig:)
Takk for hyggelig kommentar. Skulle gjerne sett deg på julemarkedet og LOVER rapporter derfra når den tid kommer! I mellomtiden må du klare deg med små drypp fra produksjonen min... Ble nesten litt lei da jeg opptaget Kaspara-hjertene. Har nemlig hatt som flereårig tradisjon å produsere noen nye hjerter hver jul. I år blir det en hel haug - håper noen vil kjøpe Cecilie-hjerter også : )
Legg inn en kommentar