tirsdag 19. mai 2009

I tre hele dager til ende, var det ikke?

17. mai
Noe av det norskeste jeg vet om er denne ski-rema her!
Det er noe friskt, norske fjellheimen, ren luft, ut på ski, hytteferie, skoleskitur, fellesskap, sunnhet, nasjonalstolthetromantisk, ja dere vet....
Med andre ord:
Den måtte henge på "17. mai-ved siden av ytterdøren-kransen".

Busserull. Man har da aner og ta vare på!

Formigrafiskdamen med noe gammelt og noe forholdsvis nytt.
Først min gamle jentesølje,
deretter armbånd fra den gode venninde i kunsthåndverkfaget!

Resymé:
En mors datter skulle på død og liv ha en slik ballong.
De er svindyre, men ballong ble det.
Etter en liten stund tok interessen slutt, lufta gikk ut og ballongen havnet i et hjørne.
Håper jeg aldri faller for fristelsen!........

.....men jeg synes de er litt stilige, høyt der oppe i lufta!


Livets første is!
Vi har vært standhaftige.
Vi så ingen grunn til å proppe i han is på et tidligere stadium.
Forventningen var derfor størst hos oss. Han visste jo ikke hva han har gått glipp av.
Spenningen var derfor stor da han skulle smake, og vi synes 17. mai i sola var en fin ramme rundt den store begivenheten.
Kommentaren fra jr. lød som følger....: Kaldt?


Kaffe og kake, og 17. mai-duken til svigermor.

Det var en deilig dag for mange håper jeg, men etter slike dager har man en tendens til å bli en smule sliten.
Vi har nå kommet til slutten på den 2. dagen derpå....
:D

2 kommentarer:

annegrete sa...

Må bare si, at du har en fantastisk nydelig blogg! Jeg kom plutselig innom, og bare ble her:) Så vakre bilder!
Jeg kommer hoppende innom igjen når som helst.
:)Anne Grete

Nina sa...

Vi er noen lettpåvirkelige damer, rett og slett "Formigrafisk". Jeg bare nevner et elgehornet montert på en plate jeg dro inn i stua til jul. Morfaren min må ha stusset veldig der han sitter oppe i himmelen. Jeg har på en måte ALDRI, aldri følte at gevir på veggen har vært greia - haha. Vet ikke om du har leste det innlegget mitt...men det ligger vel blant desemberinnleggene. Nå har imidlertid geviret måttet vike for et sommerbilde malt av datteren min i 3. trinn - men bare vent. Til høsten dukker det sikkert opp i stuekjøkkenet igjen.

Slår fast en gang for alle - Smaken er som baken, veldig delt og i stadig endring! Hilsen Lappeguri